Archive for oktober, 2011


I vårt daglige virke opparbeider hver enkelt av oss en unik kunnskap, erfaringer og kompetanse som vår organisasjon er avhengig av for i det hele tatt å fungere. Om du forestiller deg at all kompetanse i din egen organisasjon kan samles i hodet ditt – hvor heftig har ikke det vært? Hvor stor grad kunne du ta bedre avgjørelser enn din leder? Du kunne gått løs på nye utfordringer med bedre kunnskap og erfaringer enn noen annen.

Med dette som utgangspunkt skal vi, uten bruk av magi, se på hvilke muligheter vi har i dag til å nærme oss et scenario der vi alle kan ta del i hverandres kunnskap.

En av verdens største medietenkere, Clay Shirky, hevder: “Every piece of information is a latent community”. Hans tese er at noe av det

viktigste ved informasjon er at man vil dele den med andre. Man vil diskutere den og krangle om den. I den digitale verden har vi mulighet for både sende informasjon og koordinere folk samtidig, dermed får man startet nettsamfunn hvor tanker og ideer presenteres, utvikles og videreformidles.  Nettet er ikke selve årsaken til de nye grupper og samarbeid vi ser vokser frem. Nettets rolle er snarere å muliggjøre det som allerede finnes latent, men som har vært for kostbart å realisere.

Historikk

Historisk sett har ledere i kunnskapsbedrifter gjort forsøk på å samle all tilgjengelig kunnskap i databaser for katalogisering og organisering til felles nytte. Ofte har denne jobben blitt utført av noen få dedikerte kunnskapseksperter. Arbeidstakere generelt har ofte hatt vanskelig for å tilgjengeliggjøre seg slik kunnskap og effekten slik kunnskapssamling har vært langt fra det man har håpet på.

Enterprise 2.0 og ledelsesendring

Enterprise 2.0, eller E2.0, er et begrep som brukes om virksomheter som bruker sosiale medier som plattform for å kommunisere internt og mellom selskaper, deres partnere og kunder. Den største forskjellen mellom Web 2.0 og Enterprise 2.0 er at Web 2.0 i stor grad er brukerdrevet og deler «tilfeldige» ting mens E2.0 har fokus på interne prosesser som jobb og samarbeid. E2.0 har ført til et paradigmeskifte innen kunnskapsledelse – fra at teknologi brukes til å oppbevare informasjon til at teknologi brukes for å sette mennesker i stand til å samhandle.

Kunnskapsdeling har i stor grad skjedd muntlig og i samtaler med kolleger. Forruten dette har ofte ledelsen eller personer ledelsen «stoler på» blitt leid inn til kurs og foredrag. På den måten har ofte toppen i hierarkiet styrt hvilken kunnskap som skal spres nedover i systemet. Dersom ledelsen ikke tar i bruk sosiale medier på arbeidsplassen, mister de kontrollen om hva som diskuteres, tas opp, utvikles, samarbeides om på tvers av organsiasjoner etc. Det er ikke vanskelig å forestille seg de lederne som ikke har tatt i bruk E2.0, er redde for å miste grepet om sine ansatte ved en slik «bottom up» tankegang.

Da effekten av å ha kunnskapsrike arbeidstakere er formidabelt stor er det viktig for ledelsen å legge til rette for en aktiv delingskultur. For å motivere de ansatte til å utnytte seg av E2.0-løsninger trengs det en tydelig ledelse som ikke bare ser verdien av, men som også belønner engasjement, samarbeid og aktiv kunnskapsdeling.

Ny kunnskap

Jeg trekker fram et scenario fra politiets hverdag:

En politibetjent ved et lensmannskontor som møter en faglig utfordring bør kunne adressere dette gjennom f.eks. et diskusjonsforum eller via politiets mikrobloggingssystem som et spørsmål. Andre som har interesse på samme fagfelt kan kommentere eller henvise til relevante artikler i politiets «Wiki», i blogger som er skrevet om emnet eller om personer de vet har den aktuelle kompetansen.

Kanskje blir det en debatt i diskusjonsforumet som ikke bare henviser til allerede tilgjengelig kunnskap, men som bidrar til å utvikle og skape ny kunnskap gjennom dialog.

Gevinst

Det er mye å vinne på å ta i bruk sosiale medier i offentlig forvaltning. Disse slidene viser hvordan man ved å bruke mer effektive verktøy enn f.eks. MS Word og MS Project kan få til samhandling og høste gevinster større enn noen gang.

Advertisements

Delingskultur

Vi mangler verken teknologi eller tjenester som lar oss dele informasjon og kunnskaper. Hva er det som gjør at svært mange ikke bidrar med sin kunnskap til samfunnet?

Om vi ser tilbake i tid, så har dugnadsånden i Norge vært sterk. Vi har stilt opp for samfunnets beste og har bidratt med vår kunnskap, erfaringer og arbeidskraft. Når vi i dag snakker om delingskultur er det ofte deling av digital kompetanse vi mener. Det kan gjelde alt fra en digital presentasjon til kildekode til komplekse fagsystemer. Det finnes pådrivere i de fleste samfunnslag som oppfordrer til deling og åpenhet av denne digitale kompetansen og kunnskapen.

Tord Høivik (Twitter: @Plinius) fra HiO omtaler tidligere statsråd i fornyings og administrasjonsdepartementet, Heidi Grande Røys,  angående delingskultur i sin blogg http://plinius.wordpress.com/2011/08/06/p-12711/ :

«Jeg minner om at staten (her Heidi Grande Røys) legger stor vekt på delingskultur og sosiale medier:

Ein delingskultur vil gagne alle. …  Eg seier som Bill Joy, ein av grunnleggjarane av SUN Microsystems: Det er alltid fleire smarte folk utanfor organisasjonen din enn inne i den!

Brukarane våre nyttar internett på heilt andre måtar enn for ti år sidan, ja til og med for fem år sidan. Ein deltakarkultur pregar etter kvart samfunnet, iallfall blant dei yngre. Med eitt vert det laga leksikonartiklar av små og store ekspertar rundt omkring, faglege og sosiale nettverk vert haldne ved like utelukkande på nett og pressgrupper på Facebook og bloggarar stel framsidene på avisene.

Offentlege verksemder må prøve å forstå konsekvensane av dette, og leggje om tenesteutviklinga. Sjå på innbyggjarane som samarbeidspartnarar, og ikkje berre passive mottakarar av tenester og informasjon.  Gi dei tilgang til å påverke utforminga og presentasjonen av desse tenestene og informasjonen.»

Akkurat slik Heidi Grande Røys (Twitter: @HeidiGrandeR) refererer til så finnes heldigvis nå eksempler på kommuner som er aktive på Facebook og på den måte kommuniserer to-veis med sine borgere. Gutter som anbefaler kommunen sin gjennom Facebook å bygge skateboardpark. Forslag som diskuteres av innbyggerne på kommunens Facebook-sider.  Er det ikke slik at vi er sterkere sammen enn hver for oss? Hvorfor ikke arbeide sammen?

Tidligere statsråd i fornyings og administrasjonsdepartementet, Heidi Grande Røys, har gjennom debattboka www.deltemeninger.no stimulert til åpenhet og diskusjoner omkring delingskultur og tilgjengeligjøring av kunnskap og informasjon. Gjennom blant annet dette innlegget stimuleres det til en sunnere delingskultur og det stilles spørsmålstegn ved at kommersielle partnere har eksklusiv rett til kunnskap utviklet av offentlige midler:

I Norge skapes det mye kunnskap som det i all hovedsak benyttes offentlige midler for å få fram. Det bør være en politisk oppgave å legge bedre til rette for en delingskultur der kunnskap og kultur kan brukes og gjenbrukes. Særlig når det offentlige finansierer kunnskap og kultur, så er det viktig at den forblir fri. I Norge skapes det mye kunnskap som det i all hovedsak benyttes offentlige midler for å få fram. To typiske eksempler er geografiske data, som skaffes til veie av Statens Kartverk og værdata, som skaffes til veie av Meteorologiske Institutt på Blindern. Disse to har imidlertid valgt helt forskjellig tilnærming til hvordan publikum har adgang til disse dataene. Statens Kartverk selger sine data til et lite antall kommersielle aktører, som så foredler disse til ulike GPS-produkter som selges til publikum… …Til sammenligning har Meteorologiske Institutt valgt å gjøre sine værdata fritt tilgjengelig.

Statens Kartverk et eksempel på hvordan «offentlig betalt kunnskap» ikke blir offentlig allemannseie. Hva vi kan gjøre med det? Det minste vi kan gjøre er i allefall å holde debatten varm i våre sosiale medier?

Samtidig med lanseringa av yr.no i 2007 innførte Meteorologisk Institutt en ny prispolitikk som innebærer at det meste av instituttets grunnlagsdata er gratis.Yr.no er en av websidene som «alle» både kjenner og bruker og en av Norges mest besøkte sider. Yr er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt og NRK, med data og innhold fra:

Værvarsling til folket før og etter yr.no kan knapt sammenlignes. Yr har gitt oss detaljerte og grafiske framstillinger, med et mylder av informasjon og egne valg. Vi ser at samarbeidslista til yr er lang, noe som igjen fører til at vi forbrukerne, får et mer nyansert og presist værvarsel. Yr.no fikk i løpet av bare noen få måneders drift Rosing-prisen i to kategorier, beste nettsted og beste språk. Jeg vil tro det er utenkelig at vi kunne hatt en tilsvarende tjeneste som Yr.no dersom Meteorologisk institutt hadde fortsatt med å hemmeligholde sine data.

DIFI, Direktoratet for Forvaltning og IKT, har tatt noen steg for å hjelpe oss på veg til en å skape en sunnere delingskultur i en stor organisasjon. Hele DIFIs blogginnlegg om delingkultur i det britiske Arbeidsdepartementet finner du her. Selve oppsummeringen ser slik ut:

  • Finn ut hva som motiverer de ansatte
  • Bygg samfunnet
  • Ta sjanser, men lag det moro!

DIFI har også gjort en undersøkelse og har lært følgende om sosiale mediers gevinst:

  • Høyere kvalitet på produkter og tjenester
  • Bedre arbeidsprosesser
  • Lettere å innhente kunnskap
  • Nye måter å formidle budskap og innhold
  • Tilgang til spesifikke målgrupper
  • Brukerinvolvering

Nå har vi sett på flere eksempler der data og kunnskaper blir delt og hvilke tjenester og produkter det kan føre til. Om du trenger inspirasjon og hjelp kan du sjekke ut Friprogsenteret. De er et uavhengig, statlig finansiert kompetansesenter for fri programvare. Deres målsetning er at å etablere en kultur for deling, gjenbruk og samarbeid om offentlige IT-løsninger og digitalt innhold.

Om du ønsker en sunnere delingskultur og ønsker å bruke sosiale medier mer aktivt har jeg noen råd å komme med:

Ta stilling til:

  • Hvilket formål har du?
  • Hvem ønsker du å nå?
  • Hvilke kanaler skal du ta i bruk?
  • Hva er ditt budskap?

Ta sjanser, men ha det morro! Det er ikke før du setter i gang at du for alvor gjør noe med delingskulturen og holdninger i din organisasjon.

Vi bør ta stilling til:
– Formål
– Målgrupper
– Kanalvalg
– Budskap

Formål:

Denne bloggen skal hjelpe meg med å holde styr på det jeg lærer i kurset SOS6515 og jeg ønsker også at andre skal lære noe nytt om sosiale medier.

Målgrupper:

Alle som er interesserte i sosiale medier og planlegger å benytte seg av dette i større eller mindre grad i sin organisasjon. Bloggen blir også viktig å se tilbake på før min eksamen i faget.

Kanalvalg:

Jeg kommer til å benytte flere kanaler, blant annet twitter, facebook, etc. Jeg vil tro bloggen vil inneholde mest info og vil fungere som en oppsummering / samlingsplass for all info jeg legger ut.

Budskap:

En fasit om sosiale medier er denne bloggen ikke. Dette er mine tanker og erfaringer samt siteringer fra mine forelesere.

Jens Nørve fra DiFI har nettopp holdt forederag om sosiale medier i det offentlige. Han viser til blant annet http://www.difi.no/sosialemedier/veileder-i-sosiale-medier og http://www.prosjektveiviseren.no som solide ressurser til planlegging og strategi.

%d bloggers like this: