Tag Archive: historikk


Er vi privatpersoner når vi bruker sosiale medier, eller representerer vi arbeidsgiver 24/7? Vi har alle forskjellige roller. Jeg er blant annet far og sønn, IKT-konsulent, kollega, ektemann, motorsagfører, ukulelespiller og sjåfør. Hvilken rolle har jeg når jeg ytrer mine personlige meninger i #sosialemedier?

Tenk langsiktig

I en kronikk i Aftenposten skriver Roar Thon, Seniorkonsulent iNasjonal Sikkerhetsmyndighet, om sosiale medier, spesielt Facebook og permanent tilgjengeliggjøring  av informasjon som publiseres der. Man kan aldri være helt sikker på hvor den informasjonen som man gir på internett havner.

Før jeg kommer til et kontroversielt og skremmende eksempel på hvordan media har lov til å hente informasjon fra en Facebook-bruker og gjøre det til førstesidesoppslag, skal du få et innblikk i hva Roar Thon sier i nevnte kronikk:

Brukerne bør ikke stole for mye på at informasjonen som er publisert, kun lar seg lese av venner man har godkjent. Hva slags garantier har du egentlig for at informasjonen ikke blir brukt til noe mer? En brukerstyrt tilgangskontroll må ikke brukes som en sovepute når man skal vurdere hva slags informasjon som skal gjøres alment kjent. NSMs (Red. anm.: Nasjonal Sikkerhetsmyndighet) råd når du vurderer hva du skal legge ut om deg selv er å gå utfra at all publisert informasjon på Internett må antas å være tilgjengelig for alle andre. Så kan du spørre deg på nytt om du virkelig ønsker å legge ut informasjonen. Vil du at vilt fremmede skal vite DETTE om deg? Et annet råd er å tenke langsiktig… … Det kan være lett å glemme at personlig informasjon som skrives i dag, kan utnyttes om fem år. Informasjonen blir bare liggende i dvale inntil personen blir interessant for en trusselaktør.

Det er reservert et sted innerst i h…

Avisen iTromsø (tidligere Tromsø) hadde tirsdag 1. juni 2010 en henvisning øverst på første side der det het: «”Det er reservert et sted innerst i helvete for israelittisk lederskap». Henvisningen var illustrert med et portrettbilde og følgende bildetekst: «Prestestudent: Eirik Junge Eliassen».

Sitatet fra Eliassen var hentet fra hans private Facebook-profil og ble kun publisert til hans venner. Blant hans venner befant det seg noen journalister…

Bakgrunnen for Eliassens provoserende ytring var Israelernes  blodige angrep på Gazakonvoien i mai 2010. Angrepet satte sinnet i kok og i løpet av et øyeblikk hadde den fatale ytringen blitt publisert på Internett. Angeren tok han imidlertid raskt igjen, og han slettet de hardtslående ordene fra hans lukkede profil.

At iTromsø offentliggjorde ytringen, har falt Junge Eliassen tungt for brystet. Han mener ytringen var av privat art og ment for hans fortrolige Facebook-venner, ikke for offentligheten. Skulle han uttalt seg offentlig, ville han ordlagt seg på en annen måte, har han gitt uttrykk for. Det er her mediedebatten starter. For spørsmålet er om en ytring av denne karakteren fra en profilert redaktør og prestestudent som til stadighet er synlig i mediebildet gjennom sine meninger, er privat eller må betraktes som offentlig.

Eirik Junge Eliassen klaget saken videre til PFU og det ble avsatt dom om hvorvidt pressen kan viderepublisere informasjon fra en privat Facebook-profil. Utdrag fra dommen følger: Klagen gjelder et oppslag i iTromsø der et innlegg på en lukket profil på Facebook ble gjengitt. Klageren mener avisen har opptrådt i strid med god presseskikk fordi innlegget ble gjengitt uten hans tillatelse. Klageren mener pressen ikke kan publisere innlegg fra områder der det kreves godkjenning for å få adgang. iTromsø anfører at det er snakk om en kjent person i Tromsø og at han har 2.700 venner på sin lukkede profil. Blant dem også flere journalister. Avisen mener det kan sammenlignes med å stille seg opp på torget i Tromsø og rope ut ytringen… … Utvalget mener iTromsø var i sin fulle rett til å viderebringe klagerens politiske utsagn om statens Israels ledelse. Ytringen hadde aktuell interesse og klageren fikk selv anledning til å kommentere utsagnet. Slik utvalget ser det, må han tåle at iTromsø viderebrakte hans synspunkter, selv om han selv fjernet dem fra sitt nettområde etter kort tid. Dom: iTromsø har ikke brutt god presseskikk.

Eirik Junge Eliassen sier i en pressemelding på sin egen side virkelig.no om saken:  – Jeg er ikke spesielt fornøyd med konklusjonen, men synes debatten rundt  saken i PFU var spennende og god. Jeg er ikke personlig fornærmet i saken,  og fikk den luftet i PFU i håp om en prinsippkonklusjon som veiviser for oss  i media for fremtiden. Den kom ikke, og jeg tar PFUs konklusjon til  etterretning. I prinsippet vil det si at fra denne dagen finnes intet privat  rom på internett, og begrenser vårt private spillerom i vår digitale hverdag.

Reklamer

I vårt daglige virke opparbeider hver enkelt av oss en unik kunnskap, erfaringer og kompetanse som vår organisasjon er avhengig av for i det hele tatt å fungere. Om du forestiller deg at all kompetanse i din egen organisasjon kan samles i hodet ditt – hvor heftig har ikke det vært? Hvor stor grad kunne du ta bedre avgjørelser enn din leder? Du kunne gått løs på nye utfordringer med bedre kunnskap og erfaringer enn noen annen.

Med dette som utgangspunkt skal vi, uten bruk av magi, se på hvilke muligheter vi har i dag til å nærme oss et scenario der vi alle kan ta del i hverandres kunnskap.

En av verdens største medietenkere, Clay Shirky, hevder: “Every piece of information is a latent community”. Hans tese er at noe av det

viktigste ved informasjon er at man vil dele den med andre. Man vil diskutere den og krangle om den. I den digitale verden har vi mulighet for både sende informasjon og koordinere folk samtidig, dermed får man startet nettsamfunn hvor tanker og ideer presenteres, utvikles og videreformidles.  Nettet er ikke selve årsaken til de nye grupper og samarbeid vi ser vokser frem. Nettets rolle er snarere å muliggjøre det som allerede finnes latent, men som har vært for kostbart å realisere.

Historikk

Historisk sett har ledere i kunnskapsbedrifter gjort forsøk på å samle all tilgjengelig kunnskap i databaser for katalogisering og organisering til felles nytte. Ofte har denne jobben blitt utført av noen få dedikerte kunnskapseksperter. Arbeidstakere generelt har ofte hatt vanskelig for å tilgjengeliggjøre seg slik kunnskap og effekten slik kunnskapssamling har vært langt fra det man har håpet på.

Enterprise 2.0 og ledelsesendring

Enterprise 2.0, eller E2.0, er et begrep som brukes om virksomheter som bruker sosiale medier som plattform for å kommunisere internt og mellom selskaper, deres partnere og kunder. Den største forskjellen mellom Web 2.0 og Enterprise 2.0 er at Web 2.0 i stor grad er brukerdrevet og deler «tilfeldige» ting mens E2.0 har fokus på interne prosesser som jobb og samarbeid. E2.0 har ført til et paradigmeskifte innen kunnskapsledelse – fra at teknologi brukes til å oppbevare informasjon til at teknologi brukes for å sette mennesker i stand til å samhandle.

Kunnskapsdeling har i stor grad skjedd muntlig og i samtaler med kolleger. Forruten dette har ofte ledelsen eller personer ledelsen «stoler på» blitt leid inn til kurs og foredrag. På den måten har ofte toppen i hierarkiet styrt hvilken kunnskap som skal spres nedover i systemet. Dersom ledelsen ikke tar i bruk sosiale medier på arbeidsplassen, mister de kontrollen om hva som diskuteres, tas opp, utvikles, samarbeides om på tvers av organsiasjoner etc. Det er ikke vanskelig å forestille seg de lederne som ikke har tatt i bruk E2.0, er redde for å miste grepet om sine ansatte ved en slik «bottom up» tankegang.

Da effekten av å ha kunnskapsrike arbeidstakere er formidabelt stor er det viktig for ledelsen å legge til rette for en aktiv delingskultur. For å motivere de ansatte til å utnytte seg av E2.0-løsninger trengs det en tydelig ledelse som ikke bare ser verdien av, men som også belønner engasjement, samarbeid og aktiv kunnskapsdeling.

Ny kunnskap

Jeg trekker fram et scenario fra politiets hverdag:

En politibetjent ved et lensmannskontor som møter en faglig utfordring bør kunne adressere dette gjennom f.eks. et diskusjonsforum eller via politiets mikrobloggingssystem som et spørsmål. Andre som har interesse på samme fagfelt kan kommentere eller henvise til relevante artikler i politiets «Wiki», i blogger som er skrevet om emnet eller om personer de vet har den aktuelle kompetansen.

Kanskje blir det en debatt i diskusjonsforumet som ikke bare henviser til allerede tilgjengelig kunnskap, men som bidrar til å utvikle og skape ny kunnskap gjennom dialog.

Gevinst

Det er mye å vinne på å ta i bruk sosiale medier i offentlig forvaltning. Disse slidene viser hvordan man ved å bruke mer effektive verktøy enn f.eks. MS Word og MS Project kan få til samhandling og høste gevinster større enn noen gang.

%d bloggere like this: