”Jeg vil heller dø enn å bli venn med kommunen på Facebook”sier ei 18 års gammel jente i Kongsvinger kommune. Det er ikke nødvendigvis enkelt å nå den unge målgruppen når man heter «det offentlige». Hva kan vi gjøre – hva har blitt gjort?

Det var klar tale at Kongsvinger kommune hadde problemer med å nå sine yngre borgere. Kommunen opprettet facebooksiden «Ung i Kongsvinger«.  Ung i Kongsvinger er ungdommens informasjonskanal – fra unge til unge. Siden driftes av ungdommen selv for at blant annet miljø, språk og kultur skal matche. Språket er lett og harmonerer til sin målgruppe. Av Kongsvingers ca 17500 innbyggere, har «Ung i Kongsvinger» over 1000 medlemmer. Dette sier kommunen selv om siden: «Facebook-siden har eksistert i snart to år, og har etter hvert vokst og blitt en suksess. Siden oppdateres jevnlig for å informere ungdom i Kongsvingerregionen om hva som skjer – Ung i Kongsvinger vil engasjere ungdom og holde dem oppdatert. Fremover vil vi satse friskt for å øke interessen for siden, vi vil også holde diverse konkurranser.»

Alle  er jo på Facebook.

Facebook brukes ifølge TNS Interbuss av 73% av Norges befolkning på månedsbasis, og unge mennesker bruker grovt regnet 40% av internett-tiden sin på Facebook. 98% av ungdommen er på facebook. Verdens største medietenker Clay Shirky var på besøk i Norge under «Nordiske Mediedager» og kunne fortelle om facebooks framtid: Shirky har tidligere tenkt at Facebook kunne erstattes, slik det i sin tid erstattet andre, men han ser ikke lenger hvordan dette skal kunne skje. Han liker ikke denne utviklingen veldig godt. 

Full City-katastrofen i Telemark

Da Vivi Sævik, daværende kommunikasjonssjef i Porsgrunn kommune og informasjonsansvarlig for Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing i Telemark (IUA), opplevde Full City- forliset i 2009, var Twitter hennes sentrale kommunikasjonskanal til pressen, lokale og sentrale politikere, samt fagpersoner som fulgte med på aksjonens informasjons- og kommunikasjonshåndtering. Informasjon om status og tilstand ble gitt, spredt og besvart med 140 tegn pr. melding. Facebook var kommunikasjonskanalen for lokalbefolkningen, hytteeiere og båtfolk. Sævik fikk gode tilbakemeldinger fordi hun hadde stor lokalkunnskap og førte en direkte dialog med målgruppen. Sosiale medier var for IUA Telemark et nyttig supplement til tradisjonell krisekommunikasjon.

Vivi Sævik brukte de sosiale mediene på den «vanligste måten». Begge mine søstre, Rigmor og Beate er journalister og bekrefter bruksmønsteret til Sævik. Norsk presse er opptatt av Twitter og følger med der! Facebook blir sett på som et mer «privat» domene og brukes mindre av pressen.

Barneombudets bruk av ulike kanaler

Barneombudet bruker sosiale medier for å nå ut til sin viktigste målgruppe, barn og ungdom. For dem har det vært viktig å treffe de unge der de er, og kommunisere på en måte de forstår og kjenner. Det betyr at Barneombudet har valgt å være til stede i flere ulike sosiale medier, både på Facebook, Twitter, YouTube og Flickr. De bruker både tekst, bilder, video og et tilpasset språk i kommunikasjonen med de unge. På hjemmesiden henvender de seg direkte til barn og unge og ber dem bruke Barneombudets facebookside. De voksne blir henvist til Twitter. Ved å skille gruppene på denne måten viser barneombudet at de er målbevisste i sin kommunikasjon med de ulike gruppene. Barneombudet kan tilpasse både språk og innhold til de forskjellige målgruppene slik at innholdet stemmer overens med mottakerens nivå.

Hvem er mine venner?

Moss kommune har tatt opp dilemmaet: Er det greit å bli venner med tjenestemottakere og pårørende på Facebook? Som offentlig instans er vi opptatte av å spre vårt budskap til «alle» og holde våre målgrupper oppdatert på vårt arbeid og tjenester. Men er vi forberedte på to-veis-kommunikasjon? I en undersøkelse KS utførte våren 2011, viste at 58 prosent av kommunene har sosiale medier i bruk, og i løpet av 2011 vil andelen øke til over 70 prosent i følge planer de øvrige kommunene har. Et hovedfunn er at mange kommuner i hovedsak bruker sosiale medier som en enveis informasjonskanal. Bare 41 prosent av de kommunene som har utarbeidet en strategi for bruk av sosiale medier, har en målsetning om dialog, og det viser seg at i faktisk bruk har bare 22 prosent har lagt opp til og engasjert seg i dialog.

Hva med …

Eldre uten internett? Svaksynte? Fremmedspråklige? Det er mange grupper som sosiale medier i dag ikke er tilpasset og egner seg for. Uansett hvor entusiastisk jeg er for sosiale medier, er det pr. dags dato vanskelig å nå ut til alle, men å kalle sosiale medier for et supplement til de tradisjonelle informasjonskanalene er jeg ikke enig i.

Vi vil være tjent med å fortsette å bruke både «nye» medier og «gamle» medier for best å nå «alle».

Gjennom nye kommunikasjonsflater når vi nye målgrupper og stimulerer til dialog og utvikling.

Reklamer